Vi har ein tendens til å klumpe oss saman. Det er mange årsaker til det: endring i kommunikasjonar, endring i arbeidsmarknad, endring i utdanning, endring i handelsvanar, endring i fritidsaktivitetar, endring i preferansar, osv. Desse endringane fører til sentralisering mot byar og større by-regionar, men også internt i kommunar. Og sentraliseringa har auka jamt og trutt trass i at vi stort sett har halde på den same kommunestrukturen dei siste femti åra.
Sentraliseringa inn mot byar og større tettstadar fører til ei vriding i alderssamansettinga. Det er først og fremst unge som flyttar ut. Dermed aukar gjennomsnittsalderen på dei som blir att. Samla for dei tretten kommunane i «Regionkommune Sunnmøre» er det i dag 4,3 yrkesaktive per innbyggar over 67 år. I 2040 er det venta at dette endrar seg til 2,8. Aller verst er utsiktene for Norddal og Sandøy som endar seg til høvesvis 1,4 og 1,7.
Kommunar som får for få yrkesaktive, vil svekkje sitt inntektsgrunnlag og dermed kunne få vanskar med å oppretthalde tenestene. Det kan i sin tur føre til at utflyttinga blir forsterka. Ein regionkommune som omfattar også dei områda som har ein vekst i folketalet, vil kunne styrkje balansen i alderssamansettinga og få eit inntektsgrunnlag som kan gjere det mogleg å oppretthalde basistenestene i alle delar av kommunen. Ved å byggje opp under lokal identitet og gi betre kommunikasjonar, kan det også bli mogleg for dei som ønskjer det, å bu mindre sentralt. Ein større kommune kan ha større slagkraft til å legge til rette for dette.
Altså: Små kommunar har i liten grad klart å stanse sentraliseringa. Nye regionkommunar kan derimot bli i stand til å motverke fleire av dei viktige faktorane som fører til sentralisering mot dei store landsdelssentera. I så fall kan det gi grunnlag for at folk kan bli buande eller flytte til også dei områda som ligg utanfor dei største tettstadane i regionen.