Barn som har nedsett funksjonsevne kan ha behov for særleg individuell tilrettelegging for å kunne nytte seg av barnehagetilbodet. Kommunen har plikt jf § 37 å sjå til at barnehagane kan gjennomføre dette.

Kommunen si plikt om tilrettelegging gjeld for barn med nedsett funksjonsevne, og som har barnehageplass i kommunen.

Plikta skal ivareta det enkelte barn sitt særlege behov, og er ikkje meint som ei generell styrking til barnehagen.

På spørsmålet om eit barn har behov for tilrettelagt barnehagetilbod er det ikkje diagnosen eller typen vanske som er det utslagsgivande. Det er ikkje slik at ein diagnose/vanske gir rett til tilrettelegging etter barnehagelova § 37. Det er det reelle behovet barnet har for tilrettelegging i barnehagen som skal leggast til grunn.

Barnehagelova § 2 tredje ledd stiller krav om at barnehagen skal tilpasse tilbodet mellom anna ut frå funksjonsnivået til barnet. Det inneber at barnehageeigar har eit

sjølvstendig ansvar for å sjå til at også barn med nedsett funksjonsevne får eit barnehagetilbod i tråd med lova. Barnehageeigaren sitt ansvar er likevel avgrensa til det barnehagen kan gjere innanfor dei ordinære rammene.

Målsettinga med individuell tilrettelegging etter barnehagelova § 37 er ikkje ei endring eller utvikling hos barnet. Eit viktig mål er å bygge ned barrierar i barnehagen som hindrar barnet i å nyttiggjere seg av barnehagetilbodet på lik linje med andre barn.

Barn med nedsett funksjonsevne er ei samansett gruppe. Nedsett funksjonsevne er i forarbeida til barnehagelova definert som «tap av, skade på eller avvik i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner». Begrepet omfattar difor fysiske, psykiske og kognitive funksjoner.

«Nedsatt funksjonsevne trenger ikke i seg selv å utgjøre en funksjonshemning. En sosial, relasjonell forståelse er lagt til grunn for begrepet funksjonshemning. Dette innebærer at funksjonshemning oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon» (NOU 2012:1 Til barnets beste)

Omgrepet nedsett funksjonsevne skal forståast vidt, men det er lagt til grunn i forarbeida til diskriminerings- og tilgjengelegheitslova § 20 at tilretteleggingsbehovet må ha ein viss varigheit og styrke for at det skal kunne grunngje eit krav om individuell tilrettelegging. Det går ikkje fram av lov eller forarbeida at behovet må være permanent.

Sentralt i vurderinga er om barnet har nedsett funksjonsevne av ei slik art, at det hindrar barnet i å bruke barnehageplassen sin på lik linje med andre barnehagebarn.

I den grad barnet har vanskar som ikkje kan knytast til nedsett funksjonsevne, må barnets behov for tilrettelegging og oppfølging ivaretakast innanfor det ordinære barnehagetilbodet og/eller spesialpedagogisk hjelp. Forhold som ein ser på som innafor normalvariasjonen i småbarnsalderen vil falle utanfor.

Om eit barn har behov for individuell tilrettelegging av barnehagetilbodet eller spesialpedagogisk hjelp, eller begge delar, må vurderast konkret i kvar einskild sak.

For at barnet skal få den hjelpa det har krav på etter barnehagelova, er det er viktig å forsøke å skilje mellom kva som er spesialpedagogisk hjelp og kva som er individuell tilrettelegging.

Formålet med spesialpedagogisk hjelp etter barnehagelova §31 er å gi barn tidleg hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklege og sosiale ferdigheiter. Spesialpedagogisk hjelp blir gitt med bakgrunn i sakkyndig vurdering frå PPT. Les meir om spesialpedagogisk hjelp her.

Barnehagen har eit sjølvstendig ansvar for at også barn med nedsett funksjonsevne får et barnehagetilbod som er i tråd med lova. Ansvaret er avgrensa til kva barnehagen kan få til innafor det ordinære barnehagetilbodet.

Dersom det er behov for å søke om individuell tilrettelegging for eit barn med nedsett funksjonsevne, har barnehagen plikt til å gi tilstrekkeleg informasjon til foreldra om kva dette betyr.

Barnehagen pliktar å gi melding til kommunen ved endringar i behov. Dersom barnet sine behov endrar seg må kommunen, i samarbeid med barnehagen, vurdere om barnet har behov for meir, mindre eller anna type individuell tilrettelegging. Dersom behovet for individuell tilrettelegging fell bort, vil ikkje kommunen lenger ha plikt til å tilrettelegge barnehagetilbodet.

Kommunen si plikt til å individuelt tilrettelegge barnehagetilbodet gjeld der behovet for tilrettelegging er større enn det barnehagen kan gjere innafor det ordinære barnehagetilbodet.

Kommunen må vurdere om barnehagen si samla kompetanse, bemanning, fysiske utforming og liknande er tilstrekkeleg til å gi barnet eit eigna individuelt barnehagetilbod som er i samsvar med barnehagelova og rammeplanen. Kommunen må gjere ei konkret og individuell vurdering av barnehagetilbodet, barnet sin funksjonsevne og barnet sitt behov for tilpassing, og korleis barnehagetilbodet kan leggast til rette for å bygge ned barrierar som påverkar barnet sin aktivitet og deltaking.

I vurderinga skal barnets beste være et grunnleggande omsyn. Det er ein rett for barnet, eit tolkingsprinsipp og ein saksbehandlingsregel som alle offentlege organ må vareta. Barnet har rett til å bli høyrt i saka, og rett til at den som tek avgjerda legg vekt på synspunktet i samsvar med alder og modning. Barnet sitt beste og barnet sin rett til å bli høyrt følgjer av barnehagelova § 3, som lyder:

«Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet og i saker som gjelder dem selv. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. I alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn i barnehagen, skal hva som er best for barnet, være et grunnleggende hensyn.»

Føresette er formell søkar om individuell tilrettelegging, og barnehagen bistår med utfyllande informasjon om barnehagekvardagen. Barnehagen kan også stå for sjølve utfyllinga av søknadsskjemaet, og foreldra gir samtykke ved å godkjenne søknaden.

Barnehagen eller kommunen kan ikkje innhente opplysningar om barnet som er underlagt teieplikt utan at foreldra gir samtykke til dette. Barnehagen eller kommunen kan heller ikkje dele opplysningar om barnet med andre instansar utan at det er heimel i lov for det. Dersom det ikkje er heimel i lov for å dele opplysningar, må det innhentast samtykke frå foreldra.

Ved søknad om individuell tilrettelegging må ein dokumentere at barnet har nedsett funksjonsevne, og beskrive behova barnet har for tilrettelegging. Kva dokumentasjon som er nødvendig for å opplyse saka tilstrekkeleg, skal drøftast i samtale med saksbehandlar før søknaden blir sendt.

Dokumentasjon kan for eksempel være erklæring frå lege, uttale frå helsepersonell som har gjennomført utredning eller kartlegging, rapportar og/eller sakkyndig vurdering frå PPT som for eksempel skildrar resultat frå kognitiv eller språkleg kartlegging.

Grundige skildringar av barnet sin funksjon frå foreldre eller barnehage kan også vere tilstrekkeleg dokumentasjon, dersom det opplyser saka godt nok til at kommunen kan ta ei heilskapleg vurdering av barnet si nedsette funksjonsevne.

I tillegg skal barnehagen, i søknaden, uttale seg om kva barrierar barnet møter i barnehagen som hindrar at barnet kan bruke barnehageplassen sin på lik linje som andre barn. Søknaden skal også skildre kva behov dei meiner barnet har for tilrettelegging og kva som allereie er forsøkt gjort for barnet innafor det ordinære tilbodet.

Søknadsskjema 

Saksbehandlar i kommunen kan ta kontakt med foreldre og barnehage for meir informasjon for å få saken godt nok opplyst. Saksbehandlar kan også be om å få kome til barnehagen for å observere barnet.

Kommunen fattar vedtak om individuell tilrettelegging etter barnehagelova §37. Vedtaket skal være grunngjeve, og det skal kome fram av vedtaket kva den individuelle tilrettelegginga skal gå ut på.

I handsaminga skal kommunen vurdere følgjande:

• Kva er barnet si nedsette funksjonsevne
• I kva grad kan barnet få hjelp innafor det ordinære barnehagetilbodet
• I kva situasjonar treng barnet meir støtte for å kunne gjere seg nytte av det ordinære tilbodet
• Korleis skal tilrettelegginga organiserast

For å gjere gode vurderingar er det nødvendig at kommunen får saka godt nok opplyst.

Det må gjerast ei konkret vurdering i kvar enkelt sak og i nokre tilfelle vil det være vanskeleg å skilje mellom kva som er spesialpedagogisk hjelp og kva som er tilrettelegging. Barnets beste skal alltid leggast til grunn, slik at barnet får den hjelpa det har krav på.

Vedtak blir produsert og arkivert i Vigilo, og sendt via svar ut til føresette.

Dersom foreldre og barnehage søker om vidareføring av den individuelle tilrettelegginga for nytt barnehageår, eller ved endring av behov for tilrettelegging, skal barnehagen fylle ut rapport for midlane som er tildelt. Rapporten skal leggast ved søknaden.

Rapporten skal beskrive gjennomføringa av vedtaket, og effekten vedtaket har hatt for å bryte ned barrierar for at barnet kunne ha nytte av barnehagetilbodet.

Det skal arbeidast med skjema for rapport. Ny link til dette vert lagt her når det er klart.

Les meir om individuell tilrettelegging for barn med nedsett funksjonsevne på følgjande link: 

Tilrettelegging av barnehagetilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne 

Sjå personvernerklæringa til Ørsta kommune.

Du har rett til å klage om du meiner noko i vedtaket er feil. Klagefristen er 3 veker frå melding om vedtak er sendt. Klagen skal vere skriftleg og grunngjeven. Den skal sendast til Ørsta kommune, Dalevegen 6, 6150 Ørsta eller ved sikker e-post via Ørsta kommune si heimside.

Dersom vedtaket blir oppretthalde, kan føresette sende klaga vidare til Fylkesmannen for endeleg avgjerd.