Er valfaget friluftsliv noko for deg?

Friluftsliv er opphald og fysisk aktivitet i naturen med rekreasjon som formål. Likar du frisk luft og varierte aktivitetar i roleg tempo, så kan dette vere eit fag du vil trivast i. 

Har du lyst til å:

• utfordre deg sjølv?
• vere ute i all slags vêr?
• lære å ferdast i naturen på ein trygg og sporlaus måte?
• kunne lage ulike matrettar i friluft?
• opplevere spennande og utfordrande aktivtetar i lag med andre?
• planlegge og gjennomføre turar, også med overnatting

…då er dette faget for deg!

I dette faget får du mellom anna vere med på:

• turar
• sykling
• padling
• orientering
• fiske
• grunnleggjande førstehjelp
• klatring
• ski- og snøaktivitetar
• lage mat i friluft - bål og stormkjøkken

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• ferdast i naturen på ein trygg og sporlaus måte og ta ansvar for seg sjølv og andre
• planlegge og gjennomføre turar ute til ulike årstider, også med overnatting, og gjere rede for valg av rute og leirplass
• holde orden på og vurdere bruk av utstyr og bekledning
• fiske, jakte eller hauste fra naturen og fortelle korleis naturressursane kan nyttast og oppbevarast
• reflektere over etisk og bærekraftig bruk av naturressursar
• forstå og bruke teknikkar knytta til kart og kompass, bålfyring, knutar, førstehjelp og reiskapar
• gjere rede for allemannsretten og bestemmingar som regulerar ferdsel i og bruk av naturen

Vurdering

Undervegsvurdering

Undervegsvurderinga skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevane viser og utviklar kompetanse i valgfaget friluftsliv når dei brukar kunnskapar, dugleikar og teknikkar i praksis. Elevane viser og utviklar også kompetanse når dei bidreg til turglede og meistringsopplevingar, og når dei reflekterar over bærekraftig bruk av naturen.

Læreren skal legge til rette for elevmedverknad og stimulere til lærelyst gjennom varierte friluftsaktivitetar, og gjennom at elevane sjølv får vurdere eige arbeid. Læreren skal være i dialog med elevane om deira utvikling i faget. Elevane skal få høve til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevane viser, skal dei få høve til å sette ord på kva dei opplever at dei får til, og reflektere over eigen fagleg utvikling. Læraren skal gi veiledning om vidare læring og tilpasse opplæringa slik at elevane kan bruke veiledninga for å utvikle kompetansen sin i faget.

Standpunktvurdering

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samla kompetansen eleven har i valgfaget friluftsliv ved avslutninga av opplæringa. Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måtar som inkluderer forståing, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger. Læreren skal sette karakter i valgfaget friluftsliv basert på kompetansen eleven har vist i praktisk friluftsliv og bærekraftig bruk av naturressursar.

Er valfaget frisk og rask noko for deg?

I "frisk og rask" blir du kjent med aktivitetar som kan motivere deg til ein fysisk aktiv livsstil og til å velge eit helsefremmande kosthald også vidare i livet. Du får lære om samanhengen mellom fysisk aktivitet, kosthald og helse.  Faget er for deg som likar å vere i fysisk aktivitet og ikkje er redd for å verte sveitt. 

Har du lyst til å:

• vere i bevegelse?
• lære nye leikar, spel og aktivitetar?
• bli flinkare i ulike aktivitetar?
• utfordre deg sjølv saman med andre?

…då er dette faget for deg!

Aktivitetar

• Ballaktivitetar: Vi kosar oss med mange ulike ballaktivitetar både inne og ute: fotball, handball, volleyball, innebandy, kanonball, lacrosse, slåball, baseball, basket mm
• Vinteraktivitetar: Uteromet nyttar vi mykje der vi brukar skistallen for å trene på langrennsteknikk. Vi har fokus på å kunne kle oss godt etter værforholda, tenner bål og lagar mat ute på både stormkjøkken og bål. 
• Sykling: Vi har ein innhaldsrik sykkelstall som inneheld 30 offroadsyklar som vi brukar til både landevegssykling og offroadsykling i Daleteigane. 
• Pumptrackbana: Vi har ei flott pumptrackbane rett på utsida av skulen som vi nyttar oss av. I sykkelstallen har vi 15 pumptracksyklar med verneutstyr som vi brukar her. Denne bana er populær då den gir utfordringar nok til syklistar på alle nivå. 
• Sandvolleyball: Utanfor skulen har vi ei sandvolleyballbane som vi brukar spesielt når det er fint vær. Dette er ein populær aktivitet som frambringer både latter og konkurranseinstinkt.
• Skateboard: I aktivitetsparken har vi også skateboardbane. I denne nyttar vi dei 15 skateboarda og sparkesyklane som skulen har. I tillegg har vi tilgang til skatehallen i Hovdebygda som vi også prøvar å bruke. Verneutstyr er ein sjølvfølge. 
• Styrketrening: Styrketrening er populært, og i idrettshallen har vi tilgang til styrketreningsromet. Under veiledning får elevane trene litt her. 
• Klatring: Vi har tilgang til klatrehallen der vi buldrar og brukar autobelayen (automatsikring) for å kome oss opp i storveggen. Her får du utfordra både styrken og koordinasjonen din. 
• Badminton: Vi er så heldige å ha tilgang til seks badmintonbaner. Dette er ein av aktivitetane som vi prøvar ut. 
• Turar: Vi er også ein del på tur i nærområdet. Vi kan her nemne tur over kanalvegen, gapahuken i skåla, elvevandring, fjørevandring, "Pølsa" mm

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• øve på og gjennomføre varierte bevegelsesaktivitetar aleine og saman med andre
• anerkjenne ulikskapar mellom seg sjølv og andre i bevegelsesaktivitetar, inkludere alle, samarbeide og oppmuntre medelevar til å delta i fysisk aktivitet
• tilberede enkle helsefremjande måltid og reflektere over verdien av å ete i lag med andre
• drøfte korleis fysisk aktivitet og kosthald kan bidra til god fysisk og psykisk helse

Vurdering

Undervegsvurdering

Undervegsvurderinga skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevane viser og utviklar kompetanse i valgfaget fysisk aktivitet og helse når de løyser oppgåver i varierte bevegelsesaktiviteter, alene og saman med andre, ut fra eigne føresetnadar. Elevane viser og utviklar også kompetanse når dei prøvar å løyse faglege oppgåver etter beste evne utan å gi opp, viser sjølvstende, utfordrar sin eigen fysiske kapasitet og samarbeidar med andre. Vidare viser og utviklar elevane kompetanse når dei lagar enkle måltid og reflekterar over korleis fysisk aktivitet og kosthald påverkar helsen både fysisk og psykisk.

Læreren skal legge til rette for elevmedverknad og stimulere til lærelyst gjennom varierte røyrsleaktivitetar som elevane gjer aleine eller saman med andre, gjennom praktiske aktivitetar knytta til kosthald og med at elevane får reflektere over eigen fagleg utvikling og vurdere eige arbeid. Læreren skal legge vekt på det elevane meistrar, og veilede dei til å fortsette å delta og øve på ulike røyrsleaktivitetar uavhengig av ferdighetsnivå. Læreren skal være i dialog med elevane om deira utvikling i faget. Elevene skal få høve til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal dei få høve til å sette ord på kva dei opplever at dei får til, og reflektere over eigen fagleg utvikling. Læreren skal gi veiledning om vidare læring og tilpasse opplæringa slik at elevane kan bruke veiledninga for å utvikle kompetansen sin i faget.

Standpunktvurdering

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samla kompetansen eleven har i valgfaget fysisk aktivitet og helse ved avslutninga av opplæringa. Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståing, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike samanhengar. Læreren skal sette karakterar i valgfaget fysisk aktivitet og helse basert på kompetansen eleven har vist gjennom deltaking i ulike røyrsleaktivitetar, tilbereding av enkle måltid og forståing av samanhengen mellom fysisk aktivitet, kosthald og fysisk og psykisk helse. Innsatsen til elevane i fysisk aktivitet er ein del av kompetansen i faget og er derfor ein del av grunnlaget for vurdering.

Er valfaget design og redesign noko for deg?

I dette valfaget legg vi til rette for at du får utvikle kreativitet, skaparglede og meistring. Vi jobbar med å planlegge, designe og lage ulike produkt ut frå eigne idear -eller i samarbeid med andre. 

Dette er valfaget for deg som likar å vere kreativ og jobbe med handarbeid, male, forme, teikne og mykje meir. 

Har du lyst til å:

• utvikle kreativiteten og skapargleda di?
• lære om design og redesign?
• lage noko spennande, nytt og fint?
• bygge om noko gamalt og gjere det til noko nytt?
• lage bruksgjenstandar og kunstprosjekt
• lære om estetikk og funksjon
• lære meir om handverkt og kulturarv
• lære om å vere miljøbevisst og tar vare på samfunnet

…då er dette faget for deg!

I dette faget får du mellom anna vere med på:

• idéfase
• skisse
• arbeidsteikning
• innhente materiale (VØR, gjenbruk, heime)
• prøve ut og vurdere materiale
• produksjon: teikne, klippe, lime, sy, lodde, sage, snikre, mekke reparere, bygge om, restaurere, strikke, male, osv.
• framlegging
• utstilling

Aktivitetar

• Redesign av eit klesplagg: I denne oppgåva jobbar elevane med å redesigne gamle kleplagg. 
• Redesign av gamle stolar: I denne oppgåva jobbar elevane med å redesigne gamle klasseromstolar. 

Kompetansemål 

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• utarbeide idear og løysningsalternativ og vidareutvikle dei til eigne produkt
• utforske og diskutere eksisterande produkt sin design og material i eit livssyklusperspektiv
• designe og redesigne i ulike material på en kostnadseffektiv og miljøbesparande måte
• bruke eigna design- og håndverksteknikkar og verktøy til å utforme produkt i ulike material

Vurdering

Undervegsvurdering

Underveisvurderinga skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevane viser og utviklar kompetanse i valgfaget design og redesign når de arbeidar kreativt og utforskar ulike løysingsalternativ. Vidare utviklar og viser elevane kompetanse gjennom å undersøke miljøbelastninga av ulike produkt og gjennom å ta bevisste val i arbeidet med eigne idear. Ved å utnytte nye og brukte materialar kan elevane utvikle dugleikar i å bruke verktøy, teknikkar og materialar.

Læraren skal legge til rette for elevmedverknad og stimulere til lærelyst gjennom varierte oppgåver som utfordrar elevane til å sjå nye bruksområder og moglegheiter for gjenstandar gjennom arbeid med design og redesign. Læraren skal være i dialog med elevane sin utvikling i faget. Elevane skal få høve til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevane viser, skal dei få høve til å sette ord på kva dei opplever at dei får til, og reflektere over eigen fagleg utvikling når det gjeld prosess og produkt. Læraren skal gi veiledning om vidare læring og tilpasse opplæring slik at elevane kan bruke veiledninga for å utvikle kompetansen sin innafor bærekraft, designprosessar og håndverksdugleikar.

Standpunktvurdering

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samla kompetansen eleven har i valgfaget design og redesign ved avslutninga av opplæringa. Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måtar som inkluderar forståing, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike samanhengar. Læreren skal sette karakter i valgfaget design og redesign basert på kompetansen eleven har vist gjennom arbeid med bærekraft, designprosessar og i utviklingen av håndverksdugleikar.

Er valfaget innsats for andre (IFA) noko for deg? 

I dette valfaget gir vi deg praktisk erfaring med frivillig arbeid og moglegheitene til å gjere noko for andre og bidra til fellesskapet. Å drive skulekantina er eit eksempel på arbeid som vert arbeidd med i dette faget (10. trinn). 

Har du lyst til å:

• vere med å gjere ein forskjell?
• bli inspirert og engasjert?
• identifisere behov og sette i gang tiltak som kan ha verdi for andre?
• vere med på å strate di eiga elevbedrift?
• vere med på trivselstiltak for lokalsamfunn og medelevar?

…då er dette faget for deg!

I dette faget får du:

• vere med og bestemme innhaldet sjølv
• vere kreativ
• oppleve glede gjennom å gjere noko for andre
• drive kantina på skulen

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over kva frivilleg arbeid og sosialt entreprenørskap inneber og kva dette betyr i praksis
• planlegge og utvikle sosiale tiltak som bidreg til eit inkluderande samfunn
• gjennomføre praktiske sosiale tiltak for andre i samarbeid med andre
• følge etiske retningslinjer og tilpasse kommunikasjonen til ulike målgrupper

Vurdering

Undervegsvurdering
Undervegsvurderinga skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevane viser og utviklar kompetanse i valgfaget innsats for andre når dei deltek aktivt i planlegginga og gjennomføringa av tiltak, når dei bidreg til at andre opplever å høyre til i eit fellesskap, og når dei forstår og reflekterar over kva frivilleg arbeid er og betyr.

Læraren skal legge til rette for elevmedverknad og stimulere til lærelyst gjennom ulike oppgåver der elevane kan utvikle samarbeidsevne og følge etiske retningslinjer i sosial innsats for andre. Læraren skal være i dialog med elevane om deira utvikling i faget. Elevane skal få høve til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevane viser, skal dei få høve til å sette ord på kva dei opplever at dei får til, og reflektere over eigen fagleg utvikling når det gjeld å planlegge, utvikle og gjennomføre sosial innsats for andre. Læraren skal gi veiledning om vidare læring og tilpasse opplæringa slik at elevane kan bruke veiledninga for å utvikle kompetansen sin i kommunikasjon, relasjonsbygging, deltaking og refleksjon over gjennomførte tiltak.

Standpunktvurdering
Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samla kompetansen eleven har i valgfaget innsats for andre ved avslutninga av opplæringa. Læraren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måtar som inkluderer forståing, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike samanhengar. Læreren skal sette karaktar i valgfaget innsats for andre basert på kompetansen eleven har vist gjennom frivilligheit og sosialt entreprenørskap og gjennom etisk ansvarligheit i innsats for andre.

Ørsta ungdomsskule

Er valfaget Praktisk handverksfag noko for deg?

• ja, viss du vil lære deg å bruke ulike verkty
• ja, viss du likar å lage noko
• ja, om du har lyst å bruke tid på eit eige prosjekt du har fått godkjend

Aktivitetar

Aktivitetane tilpassar vi elevgruppa, og kan vere å

• GJERE noko, td prøve ut redskap, materialer og teknikkar
• LAGE noko, td i tre, metall, stoff eller plast
• planlegge og GJENNOMFØRE eige prosjekt

Kompetansemål

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forstå og følge arbeidsteikningar eller instruksjonar for å lage eit produkt
• velge verkty og begrunne valet, og bruke og vedlikehalde verktya på ein trygg måte
• halde orden og oversikt i arbeidet og på arbeidsplassen
• utforske og beskrive råmaterialer sine eigenskapar og bruksområde
• drøfte val av råmateriale og produksjon i eit berekraftig perspektiv
• ferdigstille produkt på ein handverksmessig, funksjonell, kreativ og estetisk måte

Vurdering

Undervegsvurdering
Undervegsvurdering skal bidra til å fremje læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevane viser og utviklar kompetanse i praktisk handverksfag når dei øver på å bruke ulike verkty og handverksteknikkar. Vidare viser og utviklar dei kompetanse når dei vurderer og vel kva råmateriale dei skal bruke, og brukar desse på ein berekraftig og hensiktsmessig måte. Elevane viser og utviklar også kompetanse når dei arbeider utforskande og kreativt og samtidig har orden og oversikt i prosessen.

Læraren skal legge til rette for elevmedverknad og stimulere til lærelyst gjennom varierte oppgåver som utfordrar elevane til å sjå nye bruksområder for fleire typer verkty og nye måter å beherske dei på. Læraren skal vere i dialog med elevane om utviklinga deira i faget. Elevane skal få mulighet til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevane viser, skal dei få mulighet til å sette ord på kva dei opplever at dei får til, og reflektere over eigen fagleg utvikling når det gjeld prosess og produkt. Læraren skal gje veiledning om vidare læring og tilpasse opplæringa slik at elevane kan bruke veiledninga for å utvikle kompetansen sin innanfor praktisk handverk.

Standpunktvurdering
Standpunktkarakteren skal vere uttrykk for den samla kompetansen eleven har i valfaget praktisk handverksfag ved slutten av opplæringa. Læraren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måtar som inkluderer forståing, refleksjon og kritisk tenking, i ulike samanhengar. Læraren skal sette karakter i valfaget praktisk handverksfag basert på kompetansen eleven har vist gjennom verktybruk, handtering og beskrivelse av råmaterialer og evnen til å grunngje val når dei utviklar produkt. Alle delar av arbeidsprosessen skal vektleggast når standpunktkarakteren blir sett.

Er valfaget produksjon for scene noko for deg?

I valfaget produksjon for scene har vi som mål å arbeide fram produksjonar som inneheld musikk, dans og/eller skodespel. Produksjonane framfører vi for kvarandre og omverda anten live eller som opptak, og heile prosessen er i fokus: frå planlegging og innøving til framføring og eventuelt filming.

I skuleåret 26/27 håper vi å kunne starte opp ei gruppe med drama og ei gruppe med kor/band.

Drama og teater

I drama og teater-gruppa skal vi planlegge ein scenisk produksjon for publikum. I dette er det mykje som inngår. Du vil møte både skodespel, samspel, dramaleik, sang og andre kreative oppgåver som er knytt til ein scenisk produksjon.

Faget handlar om at du skal få utfordre og utvikle ferdigheitene dine, både sosialt og fagleg. Eit mål er også at faget skal styrke sjølvbilde, sjølvinnsikt og sosial kompetanse.

Vi skal i lag bli enige om eit spel som passar gruppa vår best. Derfor vil oppstarten gå ut på at vi skal bli bedre kjend med kvarandre, slik at vi kan bli komfortable på kvarandre. Dette vil skje gjennom ulike dramaleikar. Eit mål er at dette vil bidra til at du blir kjend med kva du sjølv kan gjere, og at du vil kjenne på utfordring og meistring.

Kor

I kor-gruppa vil hovudfokuset vere på å synge saman. Målet er at du skal bli trygg på eiga stemme og at du skal få nyttige tips og triks som kan gjere synginga enklare og betre både for deg sjølv og for gruppa du syng i lag med.

Ei typisk økt med skulekor vil innehalde oppvarming (øvelsar for teknikk, presisjon, gehør og intonasjon) og innøving av stoff. Med jamne mellomrom er målet å framføre det vi øver inn for skulen og/eller andre som vil høyre. Vi kjem til å veksle mellom ulike sjangrar, og vi vil variere på om musikken er a cappella eller med band, piano eller instrumental - alt etter kva som er mogleg i den gruppa vi blir.

Utover det å synge, vil ein måtte forholde seg til nedskriven musikk i form av notar, besifring/akkordar og tekstar. Vi kjem til å arbeide med formidling av musikk, samt det å instruere og leie kvarandre i ein musikalsk samanheng.

Aktivitetar

I timane tek vi oss tid til øvingar og leikar knytt til stemmebruk, drama og dans, både for å utvikle oss som scenepersonar og bli kjent med eigne og kvarandre sine styrkar. 
Produksjonane vi arbeider med er i stor grad påverka av gruppa sine evner, interesser og ønsker. 
Tidlegare har det vore arbeida med blant anna minimusikalar, kormusikk, band og filmprosjekt, og vi jobbar både i heile klasser og i mindre grupper.

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• planlegge og delta i scenisk produksjon for publikum
• utforske, reflektere over og gjere rede for ulike prosessar som inngår i ein scenisk produksjon, og utføre oppgåver knytta til scenisk produksjon
• bidra til dynamisk samspea i utforskende kreative prosessar
• utforske og samtale om ulike kunstneriske uttrykk og kulturopplevelsar

Vurdering

Undervegsvurdering
Undervegsvurderinga skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevane viser og utviklar kompetanse i valgfaget produksjon for scene når dei planlegg og deltek i en scenisk produksjon. Dei viser og utviklar også kompetanse når dei reflekterar over eigen utvikling og over prosessen med å skape ein scenisk produksjon. Vidare viser og utviklar elevane kompetanse når dei reflekterar over valg i skapande prosessar, kommunikasjon og samspel.

Læreren skal legge til rette for elevmedverknad og stimulere til lærelyst gjennom varierte, utforskande og kreative oppgåver som inngår i ein scenisk produksjon. Læraren skal utfordre elevane til å bruke sin kreativitet i sceniske prosessar, bidra til samspel og til å dele sine erfaringar rundt kunstneriske uttrykk og kulturopplevingar. Læreren skal være i dialog med elevane om deira utvikling i faget. Elevane skal få høve til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevane viser, skal dei få høve til å sette ord på kva dei opplever at dei får til, og reflektere over eigen fagleg utvikling. Læraren skal gi veiledning om vidare læring og tilpasse opplæringa slik at elevane kan bruke veiledninga for å utvikle kompetansen sin i faget.

Standpunktvurdering
Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samla kompetansen eleven har i valgfaget produksjon for scene ved avslutnina av opplæringa. Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måtar som inkluderer forståing, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike samanhengar. Læreren skal sette karakter i valgfaget produksjon for scene basert på kompetansen eleven har vist i utforsking av ulike kunstneriske uttrykk og kulturopplevingar. I tillegg skal karakteren baserast på kompetansen eleven har vist innanfor scenisk produksjon og kunstnerisk formidling og i utvikling av identitet og sjølvstende gjennom samspel og samarbeid.

Er valfaget programmering noko for deg?

Valfaget programmering skal bidra til at du kan utfolde deg og vise kreativitet, skaparglede, engasjement og utforskartrang aleine og i lag med andre. Du skal arbeide med å skape nye eller forbetre eksisterande produkt. Gjennom arbeidet med faget vil du utvikle evna til å løyse kjente og ukjente problem og oppdage nye løysingar innanfor teknologi. Dersom du likar å vere kreativ og prøve ut ting, er dette faget for deg.

Har du lyst til å:

• vere kreativ?
• programmere robotar og maskiner?
• kode enkle dataspel?
• løyse utfordringar saman med andre?

…då er dette faget for deg!

I dette faget får du:

• lære ulike måtar å programmere på
• øve deg på å teste ut, justere og finne nye løysingar i lag med andre
• lære kva programmering kan hjelpe oss med

Aktivitetar

I programmering er gjer ein mykje forskjellig og det er mogleg å velje mellom ulike oppgåver.
Ein driv med manuell og digital programmering og koding. Ein nyttar scratch, mycode og microbit til å lage små spel, animasjonar og fjernstyring til BitBot. Ein programmerer med robotane BitBot og Lego Mindstorm EV3. Og ein lagar mobilapp i AppLab.

I 8. klasse lærer ein blokk-programmering, og etter kvart bedre blokk- og tekstbasert programmering i 9. og 10. klasse.

Her tilpassar vi læringa til elevane sitt nivå, og ein treng ikkje kunne noko frå før. Dei som kan litt frå før får også kjekke oppgåver. 

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere rede for korleis datamaskiner og dataprogram fungerer, og forklare eigne og andre sine kodar
• bruke fleire programmeringsspråk, deriblant minst eit som er tekstbasert
• bruke grunnleggande prinsipp i programmering, slik som variablar, løkker, vilkår og funksjonar, og reflektere over bruken av desse
• analysere problem, gjere dei om til delproblem og gjere rede for korleis nokre av delproblema kan løysast med programmering
• planlegge og skape eit digitalt produkt og vurdere dette med tanke på brukarvenligheit
• utvikle og feilsøke dataprogram som løyser definerte problem, inkludert kontrollering eller simulering av fysiske objekt

Vurdering

Undervegsvurdering
Undervegsvurderinga skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevane viser og utviklar kompetanse i valgfaget programmering når dei løyser problem og lagar og gjer rede for kode. Elevane viser og utviklar også kompetanse når dei jobbar praktisk og utforskande med å planlegge, utføre og presentere arbeid med å utvikle digitale produkt.

Læraren skal legge til rette for elevmedverknad og stimulere til lærelyst gjennom å la elevane prøve ut varierte praktiske, utforskande og kreative arbeidsmåtar i programmering. Læreren skal være i dialog med elevane om deira utvikling i faget. Elevane skal få høve til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevane viser, skal dei få høve til å sette ord på kva dei opplever at dei får til, og reflektere over eigen fagleg utvikling. Læraren skal gi veiledning om vidare læring og tilpasse opplæringa slik at elevane kan bruke veiledninga for å utvikle kompetansen sin i algoritmisk tenkning, koding og programvareutvikling.

Standpunktvurdering
Standpunktkarakteren skal være eit uttrykk for den samla kompetansen eleven har i valgfaget programmering ved avslutninga av opplæringa. Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måtar som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike samanhengar. Læreren skal sette karakter i valgfaget programmering basert på kompetansen eleven har vist i problemløsing og i planlegging av, utvikling av, koding av, feilsøking av og refleksjon omkring programmerbare teknologiske løysingar.

Er valfaget trafikk noko for deg? (9. og 10. trinn)

Alle som skal ta førerkort på moped, traktor og bil må gjennomføre trafikalt grunnkurs på ein trafikkskule, eller gjennom valfaget Trafikk. Emnet Trafikant i mørket må du ta på ein trafikkskule.

I valfaget Trafikk får du lære om førstehjelp og ulike emne innan trafikksikkerhet saman med dine medelevar over eit heilt skuleår. Å spreie opplæringa over tid vil vere positiv med tanke på modning, refleksjon og læring.

OBS! Her er det 80% oppmøteplikt for å få beviset.

Her blir også ein del testar på om du har fått med deg teorien.

Aktivitetar

Døme på aktivitetar:

• utforske og gjere seg kjent med trafikken i nærmiljøet 
• diskutere og lære om ulike ting som kan gjere det sikrare i trafikken
• lære førstehjelp og korleis ein sikrar ein ulykkesstad

Kompetansemål

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gjøre seg kjent med trafikken i nærmiljøet og foreslå konkrete trafikksikkerhetstiltak
• reflektere over og vise hvordan trafikksikkerhetsutstyr kan redusere ulykker og skader
• drøfte faktorer som har betydning for mobilitet, folkehelse og miljø
• utføre livreddende førstehjelp og tiltak på et skadested for å ivareta egen og andres helse og sikkerhet
• beskrive trafikken i et historisk perspektiv og drøfte utfordringer i dag og i fremtiden
• reflektere over og vise hva det innebærer å opptre trygt og ansvarsfullt i trafikken og diskutere etiske dilemmaer i trafikken

Vurdering

Underveisvurdering
Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevene viser og utvikler kompetanse i valgfaget trafikk ved å utforske trafikken i nærmiljøet og foreslå tiltak som bedrer trafikksikkerheten, og ved å vise ansvarlig oppførsel i trafikken.
Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte aktiviteter der elevene viser evne til samhandling i trafikken. 
Læreren skal være i dialog med elevene om utviklingen deres i faget. Elevene skal få mulighet til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen faglig utvikling.
Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin som aktører i trafikken.

Standpunktvurdering
Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i valgfaget trafikk ved avslutningen av opplæringen.

Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger. 
Læreren skal sette karakter i valgfaget trafikk basert på kompetansen eleven har vist innenfor samhandling i trafikken, ansvar og risikoforståelse og folkehelse og miljø.

Er Medier og kommunikasjon noko for deg? 

Kanskje du…

• er nysgjerrig? kreativ? engasjert?
• likar å skrive?
• likar å ta bilde eller video?

Tenk om du...

• laga ei skuleavis eller ein skule-podkast?
• laga artiklar til MøreNytt?
• laga videoinnslag til MGP?
• laga info-plakatar til kantina?
• laga artiklar til heimesida til Ørsta kommune?
• laga info-skriv til lag og organisasjonar?
• hjalp eldre å bruke SoMe?
• fann på noko endå meir spennande?

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• planlegge, produsere og presentere samansette medietekster
• bruke ulike verkemiddel i utforming av innhald og tilpasse kommunikasjonen til ulike målgrupper i ulike mediekanalar
• vise digital dømmekraft og følgje reglar for ytringsfrihet og personvern i eigen medieproduksjon
• innhente, vurdere og bearbeide relevante kjelder i eige arbeid
• reflektere over korleis individet og samfunnet blir påverka av kommunikasjon gjennom ulike medier

Vurdering

Undervegsvurdering
Undervegsvurderinga skal bidra til å fremje læring og til å utvikle kompetanse i faget

• når dei kommuniserer med ein tydeleg mottakar- og avsendarbevissthet og ivaretek sine eigne og andre sitt personvern i arbeid med faget
• planlegg, produserer og presenterer samansette medietekstar med ulike verkemiddel
• reflekterer over korleis individ og samfunn blir påverka av kommunikasjon gjennom ulike medier

Læraren skal legge til rette for elevmedverknad og stimulere til lærelyst gjennom

• varierte arbeidsmåtar
• være i dialog med elevane om utviklinga i faget
• å gje elevane mulighet til å prøve seg fram, sette ord på kva dei opplever at dei får til, og reflektere over eigen fagleg utvikling
• gje veiledning om vidare læring og tilpasse opplæringa

Standpunktvurdering
Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samla kompetansen eleven har i valgfaget medier og kommunikasjon ved slutten av opplæringa. Læraren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenking, i ulike samanhengar. Læraren skal sette karakter i valgfaget medier og kommunikasjon basert på kompetansen eleven har vist i medieproduksjon og gjennom mediebevissthet og bruk av digital dømmekraft.